Babyføtter

Asymmetriske spedbarnshoder – den sjette barnesykdommen?

Av: Anne Helene Moksness, kiropraktor ved Nemus Arendal & Vegårdshei

I 1992 gikk kampanjen ”Denne siden opp” (Engelsk: ”Back to sleep”) verden rundt for å sette fokus på at friske spedbarn skal sove på ryggen for å redusere risikoen for krybbedød [1]. Kampanjen førte til en kraftig reduksjon av krybbedød, men det oppsto raskt en uventet bivirkning, nemlig en stor økning av asymmetrisk hodeform hos spedbarn, også kjent som avvikende hodeform, ikke-synostotisk plagiokefali eller posisjonell plagiokefali [1-3].

Behovet for at klinikere i førstelinjetjenesten kjenner til de beste undersøkelsesmetodene og anbefalingene for denne problemstillingen er vesentlig for å forsikre og trygge bekymrede barneforeldre.

Den nøyaktige prevalensen av posisjonell plagiokefali er ikke kjent, men anses som svært vanlig (1/10-1/300) [4-6].  Det er også viktig å ta med i vurderingen at prevalensen må antas å øke når bevisstheten for tilstanden i samfunnet øker.

Presentasjon

Hos et spedbarn med posisjonell plagiokefali er hodet deformert som et resultat av ytre press til det voksende kraniet som har oppstått før og/eller etter fødsel. Det er viktig å inkludere at det også kan innebære deformasjon av ansiktet. [7-8]. Det kan være nyttig å vite i denne sammenhengen at asymmetrisk hodeform ved fødsel ikke er en predikator for asymmetrisk hodeform ved 7 ukers alder [7-8].

Avvikende hodeform presenterer som unilateral occipital avflating, ofte med buling av pannen på samme side av kraniet som avflatningen, med forflytning av øret som et resultat av repetitiv, langvarig ytre trykk. Når man ser hodet fra vertex, er resultatet en asymmetrisk hodeform som et parallellogram. [9-10]

Diagnosekriterier

Diagnosekriteriene bygger mest på pasienthistorikk som beskrevet av foreldre – da med fokus på spesifikke stillinger relatert til amming og leiestillinger, og foreldres vurdering av hodeform. Undersøkelsen bør bestå av:

  • Observasjon av spedbarnets hodeform (f eks Argenta-klassifisering) [8,11]
  • Observasjon av holdning og aktive bevegelser, med fokus på om det er noen tydelige posisjonelle preferanser [8,11]
  • Observasjon av potensiell asymmetri i overkropp og ekstremiteter [8,11]
  • Vurdering av aktive og passive bevegelsesutslag i nakke og rygg [8,11]
    Primitive reflekser [8,11]
  • Rutinemessig hodemålsjekk for å differensiere posisjonell plagiokefali fra kraniosynostose – en tilstand hvor det er for tidlig lukking av fontanellene. (I motsetning til posisjonell plagiokefali er denne diagnosen relativt uvanlig med en prevalens på 1:1000-2500 barn) [8,11]

Flere diagnostiske klassifiseringssystemer finnes for hodeasymmetri. Ett av dem er Argenta-klassifiseringssystemet [11] som beskriver fem stadier av synlig deformasjon. Dette er en generell guide og ikke et rigid diagnostisk verktøy.

Classification of Plagiocephaly; Argenta scale
Bilde lånt fra Technology in Motion

Men det går vel bare over av seg selv?

Først og fremst har det blitt stilt spørsmål om dette bare er en naturlig prosess hvor det holder å gi foreldrene rådgivning, og at tilstanden ikke behøver behandling.

Mange klinikere mener at posisjonell plagiokefali kun er et kosmetisk problem [8], og den potensielle langtidseffekten av hodeasymmetri er fortsatt usikker. Til tross for det, antyder noen studier at det kan være mer problematisk enn øyet kan se.  Blant annet er det hentydet at det eksisterer en korrelasjon mellom hodeasymmetri og nedsatt motorisk utvikling [13]. Det har også blitt observert en assosiasjon mellom hodeasymmetri og hørselsplager [14], mandibulær asymmetri [15] og synsdefekter [16]. Kausaliteten har dog foreløpig ikke blitt godt nok etablert [8,13-17].

I en amerikansk studie som undersøkte ettervirkningene av posisjonell plagiokefali ble det rapportert at 25 av 63 barn (39.7%) med vedvarende posisjonell plagiokefali hadde mottatt hjelp fra spesialpedagog i barneskolen, i tillegg hadde flere også hatt behandling/oppfølgning hos fysioterapeut, ergoterapeut og logoped. Dette tallet var betraktelig høyere enn hos kontrollgruppen hvor kun 7.7% behøvde samme assistanse [17]. Studien viste også at det var ikke mulig å si ved første konsultasjon hvem av barna med posisjonell plagiokefali som ville ha behov for ekstra oppfølgning i skolealder.

Hvem er mest utsatt?

Risikofaktorer for posisjonell plagiokefali inkluderer:

  • Ugunstig intrauterin posisjon grunnet plassmangel [7-10].
  • Tvillinger/flerfødsler, spesielt dersom tvilling 1 ligger trangt nederst i bekkenet [7-10].
  • Førstefødte barn [7-10].
  • Guttebarn. Det antas at dette er mest relatert til størrelse på babyen da guttebarn ofte er større enn jentebarn [7-10].
  • Fødselstraume og/eller assistert fødsel (keisersnitt, igangsetting, manuell traksjon, ventouse/sugekopp, tang) [7-10].
  • Prematur fødsel [7-10] – Dette assosieres ofte med statiske stillinger bl. a. i kuvøse.
  • Søvnposisjon: Ryggliggende med hodet alltid til den ene siden [7-10].

Det er viktig å notere seg at moderat til alvorlig grad av hodeasymmetri hos spedbarn kan unngås dersom man følger noen retningslinjer:

  • Allerede ved mild asymmetrisk hodeform kan dette behandles hjemme ved å tidlig lære foreldre viktigheten av reposisjonering av hodet og magetid [18].
  • I begynnelsen kan magetid utøves noen minutter av gangen, deretter økes intervallet gradvis. Allerede fra første uke kan man begynne med 5 minutter daglig, deretter øke med 5 minutter for hver uke [9-10]. Magetid bør påbegynnes før barnet er to måneder gammelt [18].
  • Det er viktig å informere foreldre om at forlenget tid i bilstol og vippestol ikke er ideelt da disse reduserer/hemmer barnets naturlige bevegelser [13].
  • I tilfeller hvor grad av asymmetri er moderat til alvorlig er tidlig intervensjon, rådgivning og behandling viktig og indikert. Dette på grunn av at etter lukking av den fremre fontanellen, som i gjennomsnitt lukkes rundt 14 mnd, er vinduet for den største oppnåelige endringen passert [13, 18].
  • Viser magetrening i hjemmet å ha lite effekt, bør det henvises til en vurdering hos barnefysioterapeut [1, 19], manuellterapeut eller kiropraktor med videreutdanning innenfor muskel- og skjeletthelse hos barn.

Selv om posisjonell plagiokefali ikke er en livstruende tilstand for barn (da har man utelukket synostotisk plagiokefali), kan det være en bekymringsfull tid for foreldre og det er viktig å imøtekomme spørsmålene til foreldre med betryggende svar.

Referanser

[1]  S. Robinson and M.Proctor, M “Diagnosis and management of deformational plagiocephaly”. J Neurosurg. Pediatr., vol. 3, no. 4, pp. 284-295, 2009.

[2] A.E. Turk, J.G. McCarthy, C.H. Thome and J.H. Wisoff. “The Back to sleep campaign and deformational plagiocephaly: is there cause for concern?” J Craniofac Surg., vol 7, no. 1, pp. 12-18, 1996.

[3]  A.A. Kane, L.E. Mitchell, K.P. Craven and J.L. Marsh. “Observations on a recent increase in plagiocephaly without synostosis”. Pediatrics. Vol. 97, no. 6, pp. 877-885, 1996.

[4] S. Clarren 1981. “Plagiocephaly and torticollis: etiology, natural history, and helmet treatment.” J Pediatr., vol.98, pp. 92–95, 1981.

[5] W. Peitsch, C. Keefer,R. LaBrie and J.Mulliken. ”Incidence of cranial asymmetry in healthy newborns.” Pediatrics., Vol. 11, no. 0, pp. 1-8, 2002.

[6] A.E.Bialocerkowski, S.L.Vladusic and C.Wei Ng. “Prevalence, risk factors and natural history of positional plagiocephaly.” Dev Med Child Neurol., Vol. 50, no. 8, pp. 577-586, 2008.

[7]  L.A. van Vlimmeren, Y. van der Graaf, M.M. Boere-Boonekamp, M.P. L’Hoir, P.J.  Helders and  R.H. Engelbert. “Risk factors for deformational plagiocephaly at birth and at 7 weeks of age: a prospective cohort study.” Pediatrics.,  vol. 119, pp. 408–418, 2007.

[8]   L.A. van Vlimmeren, Y. van der Graaf, M.M. Boere-Boonekamp, M.P. L’Hoir, P.J. Helders, R.H. Engelbert. “Effect of pediatric physical therapy on deformational plagiocephaly in children with positional preference: a randomized controlled trial.” Arch Pediatr Adolesc Med.,  vol. 162, pp. 712–718, 2008.

[9]    B.L. Hutchison, J.M.D. Thompson and E.A.Mitchell. “Determinants of Nonsynostotic plagiocephaly: A case-control study.” Pediatrics., vol. 112, no. 4., e316, 2003.

[10]  B.L. Hutchison, L.A. Hutchison, J.M.D., Thompson, E.A. Mitchell. “Plagiocephaly and  brachychephaly in the first two years of life: a prospective cohort study.” Pediatrics., vol. 114, no. 4, pp. 970-980, 2004.

[11]   Helsebiblioteket.no, 4.11 Avvikende hodeform inkludert kraniosynostose. [Accessed 17.februar 2016 http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/pediatri/revmatologi-ortopedi/avvikende-hodeform]

[12] M.H. Siegenthaler. “Methods to diagnose, classify and monitor infantile deformational plagiocephaly and brachycephaly: A narrative review.” J Chiropr Med.,. vol.14, no. 3, 191-204, Sep. 2015.

[13] D.E. Couture,, J.C. Crantford, A. Somasundaram, C. Sanger, A.E. Argenta and L.R. David. “Efficacy of passive helmet therapy for deformational plagiocephaly: report of 1050 cases.” Journal of Neurosurgery., vol. 35, no. 4, E4, 2013.

[14]  P. Balan,  E. Kushnerenko,  P. Sahlin,  M. Huotilainen,  R. Naatanen and  J.Hukki. “Auditory ERPs reveal brain dysfunction in infants with plagiocephaly.” J Craniofac Surg., vol. 13, no. 4, pp. 520-525, 2002.

[15] D. St John, J.B. Mulliken,  L.B. Kaban, and B.L. Padwa. “Anthropometric analysis of mandibular asymmetry in infants with deformational posterior plagiocephaly.” J Oral Maxillofac Surg., vol. 60, no. 8, pp. 873-877, 2002.

[16] R.M. Siatkowski,  A.C. Fortney, and S.A. Nazir. “Visual field defects in deformational posterior plagiocephaly.” J AAPOS.  Vol. 9, no. 3, pp. 274- 278, 2005.

[17] R.I. Miller and S.K. Clarren. “Long-term developmental outcomes in patients with deformational plagiocephaly.” Pediatrics. vol.105, no.2, 2000.

[18] A.B.Lipira, S.Gordon, T.A.Darvann, N.V.Hermann, A.E.Van Pelt, S.D.Naidoo, D.Govier and A.A.Kane. “Helmet versus active repositioning for plagiocephaly: a three-dimensional analysis.” Pediatrics., vol. 126, no.4, pp. 936-45, 2010.

[19] P.Mortenson, P.Steinbok, and D.Smith. “Deformational plagiocephaly and orthotic treatment: indications and limitations.” Childs nerv syst. Vol.28, no.9, pp.1407-1412, 2012.

Bilde: https://www.technologyinmotion.com/classifying-plagiocephaly/ Accessed 28.januar 2016.


Publisert

i

av

Stikkord:

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *