Av: Anders Sørfonden, fastlege og kiropraktor
En kjærlighetshistorie. Eller? Anders er fastlege i Oslo. I tillegg er han utdannet kiropraktor. Hans hverdag er preget av tett samarbeid med kiropraktorer og beskriver i teksten under hvordan pasienten og klinikeren høster frukter av dette.
Tenk deg følgende; du er fastlege. På denne helt vanlige dagen har du 23 pasienter på lista. Det går fort unna. Hosting, telefoner, stress, bekymrede mødre og uforutsette hendelser. Du ligger allerede 25 minutter etter skjema og du har bare jobbet i to timer. Venterommet fylles opp. Neste pasient er klar. Det er hun. Hun som du har gruet deg litt til å møte på nytt. Hun som du egentlig ikke hadde noe å tilby sist gang. Hva skal du gjøre idag?
Eva, 53 år. Du vet, hun barnehageassistenten som presenterte seg med smerter i korsryggen for to uker siden. Hun som sa hun hadde noe smerter ned i bena. Ingen traume. Verst når hun satt, bedre når hun gikk. Hun du tenkte hadde hatt godt av å hvile litt i 14 dager kombinert med Voltaren. Paracet?
Var dette godt nok? Hvilke andre alternativer hadde jeg?
Telefonen ringer i det du skal spørre Eva på nytt om smertene. Det er sekretæren på forværelset som lurer på om du kan ta inn en to år gammel gutt med 40 graders feber sånn ”innimellom”.
Ja, det er jeg vel nødt til. Husk CRP først!
Eva har fortsatt vondt og nå gråter hun. Sier hun gjerne vil bli bra, men hun klarer ikke å fungere slik det er nå. ”Det har satt seg skikkelig”. Dessuten har hun begynt å få vondt i magen etter tablettene.
Hva er grunnen til smertene?
Lumbago.
For det er lumbago ikke sant?
Uansett ikke farlig.
Det går over av seg selv.
For det går vel over av seg selv, ikke sant?
Klokka går. Ny sykemelding. Denne gangen skal du også tilby henne fysioterapi. Sånn at det i alle fall skjer noe. Du skriver ut henvisningen med teksten: ”Pasient med langvarig lumbago. Behøver behandling.”
Her, ta med denne og ring fysioterapeuten. To ukers sykemelding skal nok holde. Du ber henne samtidig snakke med arbeidsgiver angående alternative arbeidsoppgaver.
Ukene går. Ny vanlig dag.
Du skynder deg ut for å hente neste pasient. Plutselig ringer telefonen på nytt. Det gjelder Eva. Pasienten lurer å om det er noe annet hun kan gjøre. Fysioterapeuten hadde nemlig en ventetid på minst 10 uker. Du legger på telefonen og skynder deg ut til neste pasient.
Kjenner du deg igjen?
Vel, da har jeg en verdensnyhet. En hemmelighet som jeg gjerne vil dele med deg fordi jeg synes du fortjener å ha en like behagelig klinisk hverdag som meg når det gjelder pasienter med plager fra muskel- og skjelettsystemet.
For det er faktisk mulig å delegere bort både diagnostikk, behandling, oppfølging, sykemelding, eventuelle henvisninger videre samt billeddiagnostikk. Og den som tar seg av alt dette er en helseaktør rett i nærheten av deg. Og alt dette samtidig som du ivaretar omsorgen og den faglige integriteten du så inderlig ønsker overfor pasienten.
Verdensnyhet sa du? Dette er da ingen verdensnyhet. Fysioterapeuten gjør vel alt dette? Eller?
For still deg følgende spørsmål;
Hvor lystbetont er det å skrive ut bare sykemeldinger? Eller er det mer morsomt å skrive gode, nøyaktige og beskrivende henvisninger med diagnostikk basert på spesifikk og relevant anamnese, valide og adekvate objektive tester og god vurdering?
Ja, absolutt. Så lenge man har tatt seg tid til denne grundige anamnesen og relevante undersøkelsene da.
Omvendt; om man ikke har gjort dette fordi tiden rett og slett ikke strakk til, og du likevel skulle se behovet for hjelp fra spesialist, så er det lite hyggelig å skrive en henvisning som du vet mangler det mest grunnleggende. Alle taper på dette; du taper ansikt, pasienten kommer bakerst i køen og spesialistene bruker unødvendig mye tid på å vurdere en dårlig henvisning.
Så hva er denne verdensnyheten da? Hva er det som kan gjøre den kliniske hverdagen lettere?
Jo, kjære leser, la meg presentere kiropraktoren.
Kiropraktor?
Mener du de som bare knekker? De som behandler i det vide og det brede uten snev av evidens? De som mener de kan kurere kolikk og alskens plager?
Nei, jeg mener kiropraktorene som statsautorisert helseprofesjon.
Du vet, de som har fem års universitetsutdannelse og ett år turnus i sin grunnutdannelse. De som er utdannet til å diagnostisere og behandle muskel- og skjelettpasientene. De som er utdannet til å tenke kritisk og som forholder seg til allmenne retningslinjer. De som er underlagt den like strenge helsepersonelloven som fastlegene er underlagt. De med fornuftig bruk av sykemeldinger og spesialisthelsetjenesten. De som viser og forklarer pasienten gode og relevante øvelser. De som gir generelle råd om hva man bør gjøre og ikke gjøre i forhold til ulike muskel- og skjelettlidelser.
Og ikke minst, de som er flinkest i klassen til å være selvstendige helseaktører. De som gjør jobben for deg. De som følger opp pasienten, de som ringer NAV, de som ringer og konfererer med spesialisthelsetjenesten, de som skriver gode og beskrivende journalrapporter og epikriser til deg slik at du hele tiden vet hva som skjer “bak ryggen din”. Alt dette kan du klippe og lime inn hvis du en gang skal skrive en god henvisning (men hysj hysj.)
Hvem er det som vinner på denne løsningen?
Pasienten!! (og deg som fastlege).
Du vil nemlig oppleve en fornøyd pasient som igjen opplever å bli tatt på alvor ved å bli henvist til en spesialist på muskel – og skjelettlidelser. Meget kort ventetid. Lite utgifter for pasienten.
Så tenk deg følgende en gang til; du har 23 pasienter på lista en helt vanlig dag. Det går fortsatt fort unna. Så er det endelig hun pasienten du har gledet deg til å møte. Hun som du egentlig ikke hadde noe å tilby sist gang men som likevel fikk en strålende behandling og oppfølging fordi du visste bedre. Du er forberedt. Du har allerede lest epikrisen.
Jo da, smertene er der enda. Men de er lettere å håndtere. Hun forstår mer nå. Hun har fått gode råd om hva hun bør og ikke bør gjøre. Hun bruker tiden godt. Hun har fått en kort sykemelding av kiropraktoren. Og en MR vurderes hvis behandlingen ikke fører frem. Kiropraktoren har også konsultert nevrologisk avdeling. Du smiler fornøyd og avslutter timen.
Kunne jeg nå ha avsluttet dette innlegget med ”snipp snapp snute, så er eventyret ute”?
Nei, for det er ikke et eventyr. Historien er heller ikke pyntet på.
Betyr det så at alle pasientene opplever bedring etter behandling hos kiropraktor?
Langt derifra. Likevel er spørsmålet som blir stilt noe uheldig formulert. Jeg sender nemlig aldri pasienten til behandling. Jeg sender dem for en vurdering. Jeg mener nemlig det er kiropraktoren som bør bestemme om pasienten burde behandles eller ikke. Hvilken behandlingsmodalitet som er best. Hvem som bør behandle eller om det er indikasjon for å henvise videre.
Betyr det at kiropraktoren bør ta over koordinatorrollen?
Ja, hvorfor ikke?
Likevel får det være opptil hver enkelt men jeg kan ikke se hvordan denne rollen best kan ivaretas av andre enn kiropraktoren.
Så hvordan kan jeg få kontakt med en kiropraktor i nærheten av meg?
På dette tidspunktet er jeg nå villig til å skrive ”snipp, snapp, snute” for nå er faktisk eventyret ute.
For det første så er det slik at det er til dels stor forskjell på noen kiropraktorer og hvordan de jobber.
Noen få skal man nemlig styre unna.
Dessverre så finnes det nemlig noen aktører som er grodd fast i en antikk modell med rigide holdninger uten evne til å utvise ydmykhet, sunn fornuft eller stolthet til å innse sine begrensninger. (Sistnevnte betraktning kunne forsåvidt også blitt brukt om oss leger, så sørg for å ikke bli oppfattet som en av disse…)
Faren er dessuten at det er nettopp disse kiropraktorene du har hørt om og som gjør at du er kritisk til kiropraktorprofesjonen.
Ingenting gjør meg mer trist fordi det rundt i landet finnes et stort antall meget oppegående, dyktige, etiske og forsvarlige kiropraktorer. Kiropraktorer som er stolte av faget sitt og som er opptatt av forskning og nyvinning og som er villig til å søke hva som er best for pasienten.
Finn en kiropraktor som du kan stole på, som er medlem av Norsk Kiropraktorforening og som du mener kan hjelpe deg og pasienten. Jeg anbefaler også at dere finner en kommunikasjonsmodell som passer samt rutiner rundt “overlevering” av pasienten. De fleste seriøse kiropraktorer er nå på vei inn i Norsk Helsenett.
Jeg håper og vet at du vil oppleve en hverdag med mindre stress, mindre usikkerhet og mer fornøyde pasienter hvis du finner din kiropraktor å samarbeide med.
Lykke til!
Legg igjen en kommentar